En jungel av informasjon på nett!

Gravide og småbarnsforeldre har tusen spørsmål, men må lete i en jungel med tusenvis av nettsider, forum og blogger for å finne svar og øke sin helsekompetanse. Alle er enige om at det ikke er en gunstig situasjon, men i iveren etter å nå ut med riktig informasjon bidrar potensielt alle som publiserer helseråd med mer støy, og den som har mest penger og roper høyest blir jungelens konge. Kan vi finne en bedre måte å løse dette på?

shutterstock_1065764222.jpg

Det foregår en “krig” om gravide og småbarnsforeldres oppmerksomhet, hvor mer eller mindre riktige helseråd er våpenet. Alt fra bleieprodusenter, nettbutikker, bloggere, direktorat, frivillige organisasjoner og stiftelser vil nå ut med helseråd, men med svært ulik motivasjon til hvorfor. Noen publiserer helseråd for å få besøk i sin nettbutikk, andre for å øke bevisstheten rundt et spesielt felt de mener det er for lite oppmerksomhet rundt. Felles for de alle er at de slåss om å nå ut med sitt budskap, på stort sett den samme arenaen som alle andre.

Her er noen råd for deg som ønsker å nå ut med riktige og viktige helseråd, med mål om å øke helsekompetansen til gravide og småbarnsforeldre. Slik at de blir bedre utrustet til å ta vare på egen og barnets helse.

Dette er Helsekompetanse kort forklart

Et viktig felles mål for samfunnet er å øke helsekompetansen, for forskning viser at økt helsekompetanse i befolkningen gir en bedre folkehelse og reduserte kostnader i helsetjenesten (1). Men hva er egentlig helsekompetanse, og hva er viktig å vite for deg som vil nå ut med viktige og riktige helseråd?

Helsekompetanse er et begrep som på engelsk omtales som Health Literacy, og som på norsk tidligere har blitt kalt Helseinformasjonsforståelse. Helse- og Omsorgsdepartementet (2) definerer det nå på denne måten:

Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.

Her utpeker det seg to tydelige mål man bør ha for å påvirke helsekompetansen:

  1. Bruke opplæringsvirkemidler for å øke personers evner til å «forstå, vurdere og anvende»

  2. Benytte ulike kommunikasjonsvirkemidler for å nå de med et budskap de kan «forstå, vurdere og anvende».

Vi må altså sikre at helseråd som publiseres er noe alle kan forstå, vurdere og anvende, og her er det lett å falle igjennom i vår iver etter å publisere faglige korrekte helseråd med korrekt begrepsbruk. Det andre vi må fokusere på er å nå ut med helseråd, men det hjelper ikke å gjøre jungelen av informasjon større, her må vi tenke nytt i forhold til hvordan vi faktisk når frem. Vi kommer tilbake til hvordan man bør tenke på dette når man bruker ulike kommunikasjonskanaler.

Har gravide og småbarnsforeldre god helsekompetanse?

Forskningen viser at dagens modell for å sikre god helsekompetanse ikke fungerer godt nok, derfor har regjeringen et ønske om økt fokus på dette i 2021 (2). På generell basis er det fra 29-62% med middels til dårlig helsekompetanse i Europa (3), og mange sitter frustrerte og ser på at situasjonen burde vært bedre. Derfor jobber mange (direktorat, interesseorganisasjoner, etater og bedrifter) parallelt med hvert sitt delvis overlappende tiltak for å bedre situasjonen i form av brosjyrer, nettsider, bøker, chatboter, kurs, og så videre. Det komplette kaos oppstår når alle disse tiltakshaverne konkurrerer om å nå den samme målgruppen, via de samme kanalene. Enten om de forsøker å nå målgruppen via helsepersonell som en intervensjon, eller direkte via nettsider som kjemper om oppmerksomhet på Google hvor man håper brukeren finner helt frem til akkurat din URL.

For å illustrere problemstillingen kan du se for deg Sofie på 27 år fra Gvarv som nettopp har funnet ut at hun er gravid. Hun og hennes partner er en av de 50% med middels til dårlig helsekompetanse, som har problemer med å finne, forstå og bruke helseinformasjon riktig. Men de har jo nå 1000 spørsmål om hva som skal skje, så hun åpner mobilen og googler gravid. Google vet at Sofie foretrekker kattevideoer, blogger og diskusjonsforum, og gir derfor henne masse søkeresultater fra kvinneguiden fremfor alle de trygge og viktige kildene som hun burde lest (og som kanskje du får opp når du søker).

Dette problemet kjenner du kanskje som filterbobler, hvor søkemotorer og sosiale medier holder deg inni din egen boble, hvor du kun ser det du og andre som deg ser hva du er opptatt av. Sofie og hennes likekvinner leser derfor i forum om andres erfaringer med graviditet og hun blir redd for spontanabort, tør ikke fortelle noen av sine nærmeste om svangerskapet, og går til fastlegen i uke 12 som noen sa på et forum. Hvordan er da situasjonen når Sofie kommer til kontroll?

Helsepersonell har gjennom svangerskapsomsorgen i oppgave å øke helsekompetansen til Sofie på ca. 50 ulike temaer, alt dette ila. 8 x 30 minutter. Så når Sofie kommer til fastlegen har hun kanskje mange spørsmål, men vi vet jo at 40-80% av alt som sies i en konsultasjon glemmes når hun går ut døra, så alle de gode rådene er glemt og Sofie fortsetter å lese i forum (4).

Helseoversikt har tidligere skrevet om hvordan vi hjelper kommuner over hele Norge til å øke helsekompetansen.

Så hvordan bør vi kommunisere med Sofie gjennom svangerskapet for at hun skal øke sin helsekompetanse? Hvordan skal du tenke i forhold til de kanalene du kommuniserer på?

Hvordan kommunisere helseråd til gravide og småbarnsforeldre

Visste du at 9 av 10 gravide og småbarnsforeldre vil ha helseråd på mobilen, helst i en app? Men betyr det at alle med viktig innhold skal lage hver sin app for sin nisje? Nei, for det er et begrenset antall apper som faktisk benyttes, fordi den må ha en stor bruksverdi for brukeren utover akkurat å formidle helseråd. Ca. 60% av alle apper i app store har aldri blitt lastet ned, og 75% brukes aldri mer enn 1 gang etter nedlastning. Så å lage en app er sjeldent en riktig strategi.

Noen tips for deg som formidler helseråd:

  1. For mye informasjon kan virke overveldende så leseren gir opp å lese alt før hun har begynt, kutt ned til det viktigste

  2. Gi nok fakta til at en leser kan gjøre et informert valg

  3. Referer til trygge kilder og sett en dato på artikkelen for når den ble publisert/revidert

  4. Bruk et enkelt språk uten for mye fagterminologi slik at en leser uten kunnskap om kroppens funksjoner og begreper kan forstå

  5. Bruk enkel statistikk som en leser uten gode mattekunnskaper forstår

  6. Dersom fageksperter er uenige om helserådet og du vet leseren får andre råd andre steder, vurder å anerkjenne dette med å forklare bakgrunnen til ditt standpunkt

Men hvilke andre kanaler har du tilgjengelig for å nå ut? Og hvordan bør du bruke de ulike?


Noen begrepsavklaringer knyttet til kommunikasjon

Kommunikasjon handler som kjent om å overføre et budskap fra avsender til mottaker, og i beste fall gjennom en to-veis kommunikasjon hvor informasjonen går frem og tilbake, og begge parter har mulighet til å justere budskapet slik at det forstås riktig. Her er noen sentrale begreper innen kommunikasjon.

  • Kanal: Mediet man bruker til å formidle et budskap. Kan være gjennom bruk av 1-1 møte mellom behandler og pasient, hvor pasient oppsøker behandler for å få råd. Eller det kan være TV, radio, brev, epost, sosiale medier, avis, SMS, nettsider, app, osv. Enhver kanal har ulike fordeler og ulemper man bør være kjent med.

  • Mottaker: Den som mottar budskapet. Personen kan være i ulike sinnsstemninger (sint, motivert, glad, trøtt, osv), modus (ønsker å bli underholdt, å lære noe, rydde i epost-innboksen, få være i fred, osv) og lokasjoner (på jobb, helsestasjonen, bussen, osv). En mottaker har også ulik grad av helsekompetanse til å forstå, vurdere og anvende budskapet, slik at budskapet kan tolkes riktig eller galt.

  • Avsender: Den som sender budskapet. Ulike avsendere har ulik grad av tillit i befolkningen, og det kan være ulikt fra person til person. Man vet eksempelvis at de med lav helsekompetanse har mindre tillit til offentlige myndigheter enn de med høy helsekompetanse.

  • PUSH and PULL: På norsk kaller man det DYTT eller OPPSØKE som illustrerer om avsender forsøker å dytte informasjon ut til mange, eller om det er mottakeren av budskapet som oppsøker informasjonen selv. Et eksempel på DYTT vil være å sende brev til alle innbyggerne i kommunen med informasjon om helsestasjonens tjenestetilbud, mens et eksempel på OPPSØKE vil være når en innbygger selv går på en søkemotor for å finne informasjon om helsestasjonens åpningstider.

Hvordan nå ut med viktige og riktige helseråd i ulike kanaler

Dersom man har som mål å nå innbyggere med viktige og riktige helseråd, er det viktig å først avklare hvilke kanaler man bør benytte til hva. For ikke alle kanaler er egnet til alle formål. Det vil være avhengig av brukernes modus, hvilket innhold som er der fra før og personvernhensyn. Publiserer man for eksempel helseråd på Facebook, så vil dette lagres i «journalen» til brukerne. Eksempelvis hvis en bruker klikker på en artikkel som omhandler prevensjon, kan Facebook selge dette videre som informasjonen til alle verdens annonsører.

Så hvilken type innhold bør du da publisere hvor? Her er noen anbefalinger, tanker og huskeregler for de ulike kanalene du kan bruke for å nå målgruppen.

 
Tabell over typiske kanaler du benytter til formidling av helseråd.

Tabell over typiske kanaler du benytter til formidling av helseråd.

 

Hvordan bruke Helseoversikt i kombinasjon med andre kanaler?

Opplæring for å øke helsekompetansen har best effekt når den er individtilpasset og relevant, og hvor mottakeren er motivert. I forbindelse med svangerskapet har man målt en økt vilje til å gjennomføre positive livsstilsvalg, og i Helseoversikt er vårt fokus å benytte ulike opplæringsvirkemidler for å øke helsekompetansen i kombinasjon med fysisk helsetjeneste. Våre brukere har lastet ned Helseoversikt for å lære, forberede seg og bruke trygge verktøy for å ta vare på sin egen og andres helse. De er i en modus hvor de er motivert til å øke sin helsekompetanse, med informasjon fra trygge kilder så de slipper å lete på nett og være usikker på hva de skal stole på.

Vi gjør dette gjennom å forberede brukerne til hva som møter de, med relevant informasjon på det stadiet de er på akkurat nå. Vi forbereder brukerne til konsultasjon i tråd med offentlige retningslinjer gjennom artikler, videokurs og podkaster, slik at de er bedre utrustet til å ha en mer gjennomtenkt og bedre dialog i møte med fysisk helsetjeneste. På den måten gjør vi et forberedende opplæringsarbeid, som forsterker læringseffekten i de fysiske møtene med helsetjenesten. I tillegg vet vi at man glemmer 40-80% av hva som blir sagt i konsultasjoner, derfor vil Helseoversikt også være et sikkerhetsnett i etterkant av konsultasjoner.

 
Vår anbefaling er derfor å benytte digitale virkemidler som Helseoversikt som forsterker og styrker effekten av din innsats i andre kanaler.

Helseoversikt er en kanal som både er egnet for PUSH og PULL kommunikasjon. Enten brukeren selv henter frem informasjon om treningsvideoer for gravide, eller blir presentert en artikkel i hennes uke om et relevant tema. Helseoversikt kan være et viktig supplement til andre kanaler du bruker, som sikrer deg å nå ut med viktig informasjon og som vil bidra til å øke kjennskap til din organisasjon.

Litt mer info om de ulike kanalene:

  • Helseoversikt

    • 9 av 10 ønsker helseråd via mobilen sin, og de har en app som benyttes flere ganger i uken. Brukeren oppsøker informasjon pga. egen interesse for området, men samtidig kan man dytte ut spesielt viktig innhold gjennom å løfte det frem for bruker, og sende notifisering til brukeren om spesielt viktig innhold. Eksempelvis informasjon om hva som skjer på konsultasjoner til gravide i uken før sin første konsultasjon. En trygg setting hvor brukeren som utgangspunkt er i riktig modus for å øke sin helsekompetanse.

  • dinnettside.no

    • Brukeren er i utgangspunktet ikke innom nettsidene dine jevnlig uten at hun kommer dit fra Google etter å ha lett etter svar på praktiske spørsmål. F.eks vil brukeren lure på om «er det vanlig å kjenne liv i magen i uke 14?» og søke på google etter svar, og så kan det hende hun ender opp på din nettside.

  • Nyhetsbrev

    • Brukeren går inn i e-posten enten for å sjekke om det har kommet noe nytt som er viktig, eller får varsel om at det har kommet ny epost. Vanlig modus er å gå inn for å sjekke om det er noe viktig, og rydde opp ved å slette uinteressant innhold. Emnet på eposten har svært mye å si for om innholdet blir åpnet i det hele tatt.

  • Korktavler

    • Brukeren oppsøker korktavler dersom han kjeder seg eller er spesielt interessert. En grei arena for å tilby eksterne aktører å informere om lokale turgrupper for de i barselpermisjon, babysang, osv. Viktig og tidskritisk informasjon bør formidles via andre kanaler.

  • Facebook

    • Alle får en helt egen opplevelse av Facebook, fordi alt du gjør og viser interesse for lagres om hver bruker. De fleste er klar over at ved å publisere spesifikke helseråd på kommunens Facebook-side, vil brukere som liker dette bli solgt videre av Facebook og eksponeres for mer reklame om det konkrete helseområdet i lang tid fremover. Mediet er også i stor grad benyttet for at brukeren skal bli underholdt, så innhold som typisk «gjør det bra» på facebook er sensasjonelle nyheter, konkurranser og lignende.

 

Har du innhold du ønsker å nå ut med?!

Ta kontakt med oss her eller på chat (trykk på ikonet til høyre nederst på skjermen) om dere har refleksjoner rundt innholdet i artikkelen eller ønske om å nå ut til gravide og foreldre med trygge råd på en plattform som sikrer høy grad av helsekompetanse både i dag, og inn i fremtiden!

 

 1) The costs of limited health literacy: a systematic review https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3785182/

2) Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-a-oke-helsekompetansen-i-befolkningen-2019-2023/id2644707/

3) Health literacy in Europe: comparative results of the European health literacy survey (HLS-EU) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25843827/

4) Remembering what the doctor said: Organizationand adults' memory for medical information https://www.researchgate.net/publication/14238564_Remembering_what_the_doctor_said_Organization_and_adults'_memory_for_medical_information