Hvorfor og hvordan nå ut med viktige helseråd?

 

Visste du at 9 av 10 innbyggere vil ha helseråd på mobilen, helst i en app? Leter gravide først og fremst på Google eller på kommunens nettsider etter helseråd? “Vi har en Facebook-side, hva bør vi publisere der?” Her er svar på ofte stilte spørsmål samt tips og råd for deg som jobber på helsestasjonen med mål om å øke helsekompetansen i befolkningen.

Man vet at økt helsekompetanse gir en bedre folkehelse og reduserte kostnader i helsetjenesten (1), men hvordan jobber man kostnadseffektivt med dette? Hvilke digitale løsninger fungerer best for å oppnå økt helsekompetanse, forbedrer samspillet med fysisk helsetjeneste, og når ut med viktige og riktige helseråd til innbyggerne? Vi skal gi svar på dette og hvorfor Helseoversikt er nøkkelen til å få løst helsestasjonens utfordringer.

Helseoversikt har tidligere skrevet om hvordan vi hjelper kommuner over hele Norge til å øke helsekompetansen

Først noen begrepsavklaringer

Helsedirektoratet sier i sine retningslinjer (2) at helsestasjoner skal ha et lavterskeltilbud, informere om tjenesten via kanaler som er lett tilgjengelig, og være til stede der brukerne er. Mange forsøker å løse dette ved å publisere artikler på kommunens nettsider, men er det der brukerne er? I Helsedirektoratets veileder står det at man bør aktivt informere om tjenesten via for eksempel sosiale medier som Facebook. Men bør helsestasjonen publisere det samme på Facebook som man gjør på kommunens nettsider? Og hva skjer egentlig når en bruker klikker på en lenke helsestasjonen har publisert på Facebook?

Før vi svarer på dette tar vi først en titt på hva helsekompetanse og kommunikasjon egentlig betyr i denne sammenheng.

Helsekompetanse

Dette er et begrep som på engelsk omtales som Health Literacy, og som på norsk har blitt kalt Helseinformasjonsforståelse. Helse- og Omsorgsdepartementet (3) definerer det nå på denne måten:

Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.

Her utpeker det seg to tydelige mål man bør ha for å påvirke helsekompetansen.

  1. Man kan bruke opplæringsvirkemidler for å øke personers evner til å «forstå, vurdere og anvende»

  2. Man kan benytte ulike kommunikasjonsvirkemidler for å nå de med et budskap de kan «forstå, vurdere og anvende».

Når det gjelder helsekompetanse er det også viktig å huske på at lav helsekompetanse innebærer at man i mindre grad klarer å formidle sine helseutfordringer på en god måte ovenfor helsepersonell, og dermed får et dårligere helsetilbud. Det betyr at det ikke bare er utfordringer knyttet til å forstå, men også i å forklare hvordan man har det.

Kommunikasjon

Dette handler som kjent om å overføre et budskap fra avsender til mottaker, og i beste fall gjennom en to-veis kommunikasjon hvor informasjonen går frem og tilbake, og begge parter har mulighet til å justere budskapet slik at det forstås riktig. Her er noen sentrale begreper innen kommunikasjon.

  • Kanal: Mediet man bruker til å formidle et budskap. Kan være gjennom bruk av 1-1 møte mellom behandler og pasient, hvor pasient oppsøker behandler for å få råd. Eller det kan være TV, radio, brev, epost, sosiale medier, avis, SMS, nettsider, app, osv. Enhver kanal har ulike fordeler og ulemper man bør være kjent med.

  • Mottaker: Den som mottar budskapet. Personen kan være i ulike sinnsstemninger (sint, motivert, glad, trøtt, osv), modus (ønsker å bli underholdt, å lære noe, rydde i epost-innboksen, få være i fred, osv) og lokasjoner (på jobb, helsestasjonen, bussen, osv). En mottaker har også ulik grad av helsekompetanse til å forstå, vurdere og anvende budskapet, slik at budskapet kan tolkes riktig eller galt.

  • Avsender: Den som sender budskapet. Ulike avsendere har ulik grad av tillit i befolkningen, og det kan være ulikt fra person til person. Man vet eksempelvis at de med lav helsekompetanse har mindre tillit til offentlige myndigheter enn de med høy helsekompetanse.

  • PUSH and PULL: På norsk kaller man det DYTT eller OPPSØKE som illustrerer om avsender forsøker å dytte informasjon ut til mange, eller om det er mottakeren av budskapet som oppsøker informasjonen. Et eksempel på DYTT vil være å sende brev til alle innbyggerne i kommunen med informasjon om helsestasjonens tjenestetilbud, mens et eksempel på OPPSØKE vil være når en innbygger selv går på en søkemotor for å finne informasjon om helsestasjonens åpningstider.

Våre anbefalinger

De som skal jobbe med forebyggende helsearbeid bør gjøre en helhetsvurdering av hvordan man med begrensende midler, får mest effekt på målet om økt helsekompetanse i kommunen gjennom å

  1. Sikre en bedre opplæring av innbyggerne

  2. Nå ut med viktige og riktige helseråd.

Hvilke kanaler fungerer best for å oppnå økt helsekompetanse, forbedrer samspillet med fysisk helsetjeneste, og når ut med viktige og riktige helseråd til innbyggerne. Helsestasjoner har i dag mange mulige kanaler de kan benytte, men virker disse kanalene sammen for å oppnå målet? Eller finnes det bedre måter å nå målet på med mindre innsats? Vi mener svaret på dette er Helseoversikt, og la oss forklare hvorfor.

Hvordan sikre en bedre opplæring med begrensede midler

Opplæring for å øke helsekompetansen har best effekt når den er individtilpasset og relevant, og hvor mottakeren er motivert. I forbindelse med svangerskapet har man målt en økt vilje til å gjennomføre positive livsstilsvalg, og i Helseoversikt er vårt fokus å benytte ulike opplæringsvirkemidler for å øke helsekompetansen i kombinasjon med fysisk helsetjeneste. Vi gjør dette gjennom å forberede brukerne til konsultasjon i tråd med offentlige retningslinjer gjennom artikler, videokurs og podcaster, slik at de er bedre utrustet til å ha en mer gjennomtenkt og bedre dialog i møte med fysisk helsetjeneste. På den måten gjør vi et forberedende opplæringsarbeid, som forsterker læringseffekten i de fysiske møtene med helsetjenesten. I tillegg vet vi at man glemmer 30-70% av hva som blir sagt i konsultasjoner, derfor vil Helseoversikt også være et sikkerhetsnett i etterkant av konsultasjoner.

Vår anbefaling er derfor å benytte digitale virkemidler som Helseoversikt som forsterker og styrker effekten av fysisk helsetjeneste.

Denne effekten når man ved å aktivt oppfordre innbyggerne til å få med seg innholdet i Helseoversikt hver uke, notere spørsmål de eventuelt får som de tar med seg til konsultasjon, og høre om de har noen spørsmål som har dukket opp siden sist. Eller som mange kommuner gjør, insistere på at man ser fødselsforberedende kurs i Helseoversikt før man kommer til fysisk konsultasjon eller gruppekurs for å diskutere temaet. Ved å være forberedt til det fysiske møtet med helsepersonell er man bedre rustet til å absorbere informasjon og ha en rikere og dypere dialog om temaet.

Hvordan nå ut med viktige og riktige helseråd i riktige kanaler

Dersom man har som mål å nå innbyggere med viktige og riktige helseråd, er det viktig å først avklare hvilke kanaler man bør benytte til hva. For ikke alle kanaler er egnet til alle formål, avhengig av brukernes modus, hvilket innhold som er der fra før, og personvernhensyn. Publiserer man for eksempel ulike helseråd på Facebook, så vil dette lagres i «journalen» til brukere som klikker på det oppdateres med den informasjonen. Ved at de klikker på artikler fra helsestasjonen som indikerer at innbyggeren eksempelvis er ekstra opptatt av prevensjon og er seksuelt aktiv, kan Facebook selge videre som informasjonen til alle verdens annonsører. Henger man opp viktig informasjon på korktavlen som raskt blir utdatert, vil de færreste nås og sannsynligvis altfor sent.

Så hvilken type innhold bør du da publisere hvor? Her er noen anbefalinger, tanker og huskeregler for de ulike kanalene en helsestasjon typisk har til rådighet.

Tabell over typiske kanaler helsestasjonen har til rådighet til formidling av helseråd foruten konsultasjoner og gruppemøter.

Tabell over typiske kanaler helsestasjonen har til rådighet til formidling av helseråd foruten konsultasjoner og gruppemøter.

Litt mer info om de ulike kanalene

  • Helseoversikt

    • 9 av 10 ønsker helseråd via mobilen sin, og de har en app som benyttes flere ganger i uken. Brukeren oppsøker informasjon pga. egen interesse for området, men samtidig kan man dytte ut spesielt viktig innhold gjennom å løfte det frem for bruker, og sende notifisering til brukeren om spesielt viktig innhold. En trygg setting hvor brukeren som utgangspunkt er i riktig modus for å øke sin helsekompetanse.

  • Kommune.no

    • Brukeren er i utgangspunktet ikke innom kommunens nettside uten at hun leter etter svar på praktiske spørsmål som man vet kommunen har svaret på. F.eks hvor ligger den nærmeste helsestasjonen, har de fødselsforberedende kurs for meg og min partner?

  • Nyhetsbrev

    • Brukeren går inn i e-posten enten for å sjekke om det har kommet noe nytt som er viktig, eller får varsel om at det har kommet ny epost. Vanlig modus er å gå inn for å sjekke om det er noe viktig, og rydde opp ved å slette uinteressant innhold. Emnet på eposten har svært mye å si for om innholdet blir åpnet i det hele tatt.

  • Korktavler

    • Brukeren oppsøker korktavler dersom han kjeder seg eller er spesielt interessert. En grei arena for å tilby eksterne aktører å informere om lokale turgrupper for de i barselpermisjon, babysang, osv. Viktig og tidskritisk informasjon bør formidles via andre kanaler.

  • Facebook

    • Alle får en helt egen opplevelse av Facebook, fordi alt du gjør og viser interesse for lagres om hver bruker. De fleste er klar over at ved å publisere spesifikke helseråd på kommunens Facebook-side, vil brukere som liker dette bli solgt videre av Facebook og eksponeres for mer reklame om det konkrete helseområdet i lang tid fremover. Mediet er også i stor grad benyttet for at brukeren skal bli underholdt, så innhold som typisk «gjør det bra» på facebook er sensasjonelle nyheter, konkurranser og lignende.